6. november 2011
Det har gått både vinter og
vår
- og det har vært to turer
til Norge siden slutten av juli.
Nå er sommeren her for fullt. Etter to uker i Norge, ser
verden på disse kanter annerledes ut enn den gjorde da vi reiste, midt i
oktober. Det er stort sett sol og pent vær, ofte
lummer varme og muligheter for regn. Det er like før impala-lammingen tar til
igjen, dyrene ser sunne og friske ut etter en god begynnelse på sesongen.
Vi har en orkidé i et tre
rett foran inngangsdøren vår. Da det var folketomt her, så en Gro undscraper Thrush (Psophocichla
litsitsirupa) sitt snitt til å bygge rede midt i orkideen. Vi tittet oppi redet i dag, og der lå det to spettete egg i et ryddig, sirlig vevd rede. Men
denne fuglemoren har fått en stresset tilværelse. Hver gang vi går i døren,
skvetter hun ut av redet sitt og opp på taket.
 Forrige
helg hadde vi besøk av to småfrøkner som bor her på Eden. Vi skal egentlig ikke
ha ville dyr som kjæledyr her, men disse har blitt reddet fra en ond skjebne og
blir godt ivaretatt. De går fritt omkring, men de vet hvor de hører til: hos en
av våre dyrekjære naboer. Det er to søstre, meerkatter, surikat på norsk. De er
små rovdyr i mungofamilien. De spiser insekter og småkryp, som gresshopper og
skorpioner. De finnes ikke naturlig i dette området, de trives best i
halvørken-klima, men hos oss har de funnet seg godt tilrette. Både ute og inne. Mer informasjon om surikater finnes her.
Det
er høysesong for dyr og fugler, og også for turister. Travle tider! Nordmenn
søker mot varmere land om vinteren, og noen av de som vil ned hit, finner frem
til A4U. Spesielt hyggelig er henvendelsene fra gjester som allerede har vært i
her og som vil komme tilbake. En liten gruppe som nettopp reiste hjem, har nå reist
med våre opplegg 7 ganger! Denne gangen var de 10 stykker. Sammen har vi begynt planlegging av tur nr. 8. Veldig
hyggelig er det også når vi blir kontaktet som et resultat av anbefaling fra
fornøyde gjester.
Jonsok, torsdag 23. juni 2011
NCELULWAZI igjen
Les hva Penreach-ledelsen skriver om Ncelulwazi her.
Mandag 13. Juni 2011
Ncelulwazi
Sist onsdag, 8. juni, var vi på barnehagen "vår" igjen. Turen tar to timer en vei med bil fra Nelspruit. Normalt en nydelig kjøretur på denne tiden av året, men sist onsdag var det vått, kaldt og disig.
Vi hadde med mat, leker, ulltepper og noe førstehjelpsutstyr denne gangen. Det var godt å se at skolen er forbedret. Selve skolehuset er utvidet noe og det er nå to rom hvor det tidligere var ett. Nye dørkarmer og en ny dør. Det er stort sett isolert med plater på innsiden av glissen panel. For våre vestlige øyne ser dette fremdeles ut som et ”skur”, men det er en stor forbedring for Zipho, læreren, og for barn og foreldre.
Veloppdragne barn i dokø - til ny toalettbygning. Zipho lærer ungene farger ved hjep av det sørafrikanske flagget.
Det er fremdeles litt penger igjen. Vi tror den fornuftigste bruken er å kjøpe et nytt gulvteppe og eventuelt noen flere ulltepper. Det gulvteppet som ble kjøpt inn sist, og som ungene sitter på, er allerede slitt. Et nytt oppå vil komme vel med. Grunnen til at de ikke sitter ved bord og stoler, er at det blir for trangt. Vi antar at om sommeren blir stoler og bord brukt utendørs. Som det fremgår av påkledningen til ungene, er det litt i kaldeste laget å sitte ute nå. Selv innendørs er det kaldt; de har ikke elektrisitet. Desto viktigere er det med tepper.
Liten gutt på vei til skolen. Ny dør - og panelen er "litt gammelt og litt nytt".
24.05.2011
CANADA I AFRIKA
Vi er ikke på reisefot igjen, bare så det er sagt! Giraffen på bildet er en ekte hjemmegiraff, en av 8 her på Eden. Mønsteret hans ligner en del på eikebladet i det canadiske flagget – altså Canada. Kjært barn har mange navn. Noen kaller ham ”Big Boy” – også et treffende navn, for han er stor! 
Forleden, fra kontoret mitt, ble jeg oppmerksom på noe som beveget seg rett utenfor. Noe stort. Det var Canada, som mesket seg med kanskje det beste han vet, bladene på en paperbark thorn (Acacia sieberiana) – papirbark-treet, et av flere slags akasier. Dette vokser rett utenfor kontorvinduet mitt.
Canada er den eldste giraffen på Eden, han har vært her siden før vi flyttet inn, for snart 10 år siden. I sine yngre dager var han nok litt av en sjarmør; mange av de andre giraffene har samme mønster som ham. Nå går han mye alene; mens de syv andre stort sett holder sammen, som er det vanlige for giraffer.
Her på Eden ser vi ofte giraffer som ligger, noe som er heller uvanlig ute i naturen. Giraffene er spesielt sårbare når de ligger, og når de skrever ut med alle fire og bøyer seg ned for å drikke. Da tar det tid å komme seg opp igjen, noe som løvene - giraffens hovedfiende, og det eneste rovdyret som i særlig grad kan true dem - er godt klar over. En gravid giraff er ekstra populært, da får løvene både et saftig foster og en fullt voksen hunngiraff å kose seg med.
Fakta om giraffen: Giraffa camelopardalis:
- Verdens høyeste dyr, en velvoksen hann er i gjennomsnitt rundt 5 m. Den høyest registrerte er nesten 6 m.
- Drektighets-tiden er på 15 måneder og i løpet av et par timer er kalven sterk nok til å følge moren. Tvillingfødsler er svært sjeldne.
- På Afrikaans heter giraffen nesten det samme som på latin: Kameelperd: kamelhest. Se på hodet til en kamel og en giraff, så forstår du hvorfor.
22. mai 2011
Vinteren er kommet!
Og, ja, det kan faktisk bli kaldt her nede om vinteren. Temperaturene i Johannesburg, og flere andre, høytliggende steder, kan komme under frysepunktet. Selv her i ”The Lowveld” har vi hatt nattetemperaturer godt under 10 grader. Da setter vi pris på at vi har peis i huset. Hus her nede er normalt ikke bygget for vintervær. Heldigvis har mest sol på denne tiden, med temperaturer rundt 25 om dagen, iblant opp imot 30.
Nasjonaldagen ble markert med festmiddag sammen med andre nordmenn og  folk med norsk tilhørighet, i Johannesburg. ”The Norwegian Association” sto for arrangementet. ”Ja vi elsker” og Kongens skål: det er lett bli enda mer ”norsk” når en bor i utlandet! Vi hadde en fin kveld; noen kjente vi fra før, noen var nye bekjentskaper. Middagen fant sted i selskapslokaler i 5-stjerners hotellet Radisson Blu i Sandton, en av de nordlige bydelene i Johannesburg. Kjøkkenet presterte å servere avkokt laks (norsk, så klart) med ”ordentlig” agurksalat. Nesten like god som mors! … (og min, ifølge Tor) Vi tilbragte natten i 20. etasje på dette fantastiske hotellet, som for øvrig har norsk direktør. Utsikten var fenomenal! I løpet av festen ble vi kjent med nok en nordmann som er hentet til en viktig, og sikkert tøff jobb her nede. Fredrik er Vice President (en av flere) i South African Airlines.
Her hjemme består området rundt oss av gårder, hvor det dyrkes nøtter (macadamia og pekan) og diverse sub-tropisk frukt, som mango, litchi og avocado. Hvert år i mai arrangeres det en avocado-festival i nabolaget. I tillegg til avocado, selges frukt og grønnsaker og mye annet rart. Årets ”avo-festival” var i går, lørdag den 21. Bildet er av dem som sannsynligvis hadde det mest travelt; de sto i øl-teltet. Prisene i Sør Afrika er fremdeles behagelige, det er vel ingenting å si på 12 kroner for en halvliter…..
For første gang på flere år har vi vært på ferie utenom Norge og Sør Afrika. To ukers dykkerferie på Maldivene i slutten av april, på dykkerbåten Ocean Dancer. Fantastisk båt, fjorten dager uten sko på føttene, suveren dykking og bare hyggelige medreisende. Vi var en gruppe på 18 personer, hvorav vi kjente to. De fleste andre var venner, og kjente hverandre fra Cape Town.
Nå er det lavsesong for turisme i Sør Afrika, og overnattingsstedene er mer forhandlingsvillige enn i toppsesongen. På den annen side er dette den fineste tiden i Norge, og nordmenn flest ønsker vel å tilbringe sommeren hjemme (til fellesferien er i ferd med å regne vekk, og folk står i kø for komme seg sydover i en fart). Selv planlegger vi tur til Norge i slutten av juli.
Når det gjelder barnehagen, så må jeg komme tilbake til den. TTT (Ting Tar Tid) i Afrika! Jeg har fremdeles penger som må brukes opp!
PS Jeg har fått klager på at blog’en ikke har vært oppdatert på en stund. Det synes jeg er veldig hyggelig, for det viser at noen tar seg tid til å lese den.
Fredag 25.03.11
STEINGALNE
På tur med The Archeological Society
Helgen 18. – 21. mars besøkte den arkeologiske foreningen i Johannesburg Mashishing (tidligere Lydenburg) – og jeg fikk være med. Lydenburg ble grunnlagt i 1849 av voortrekkere (de som reiste, trakk inn i det indre først/foran de andre) som måtte flytte opp i høyden etter at de fikk problemer med malaria i lavlandet lenger nord, der de først slo seg ned. Lydenburg ligger på rundt 1 700 m.o.h. Navnet betyr ”lidelsens by” og reflekterer det de hadde gjennomgått før de kom hit.
I området rundt Mashishing finnes store områder med graveringer i stein. Det er ikke  noen forklaring på inngraveringene, som ser ut til å variere i alder og i mønster. Det er hundrevis av dem, både på små og store steiner.
Vi vandret rundt i utmarker på ulike farmer hele helgen. I tillegg til graveringene var vi på ruinene av en tysk misjonsstasjon, nedlagt i 1960, men fullstendig overgrodd. ”Huset i skogen”, hvor skogvokteren bodde, brant ned i 1980. Skorsteinen og litt av veggen står igjen. Et fikentre klamrer seg til toppen av skorsteinen.
Vi besøkte også historiske bygninger i Mashishing/Lydenburg. Kirken i byen er relativt enkel og vakker, men etter europeiske forhold ikke svært gammel.
Det var stort sett overskyet og lite sol de dagene vi var på tur, men både vær og temperatur var ideelle til å traske rundt i markene.
Fjell og Det Indiske Hav 
Fjellovergangen mellom Swaziland og Sør Afrika – fra Barberton til Piggs Peak, via Josefsdal og Bulembu grenseposter – er særdeles spektakulær. På sørafrikansk side er veien nå utmerket, på Swaziland-siden kan den gjerne utbedres … for å si det sånn. Med en god ”normal” bil må det kjøres pent og forsiktig, med en 4x4 er veien absolutt kjørbar – selv om det ikke går så fort de første kilometrene ned fra grensen, forbi Bulembu landsby. Denne veien anbefales uansett på det varmeste. Landsbyen er i dag nærmest en spøkelsesby etter at gruvedriften opphørte i 2001. Det ble utvunnet chrysotile (hvit asbest) i Bulembu i mer enn 60 år.
Swaziland er et av to kongedømmer i det sørlige Afrika (Lesotho er det andre). Folk du treffer her er som oftest varme og imøtekommende, og de fleste snakker godt engelsk. Swaziland har sine problemer, men er fremdeles et svært sjarmerende land. Det er det minste på den sørlige halvkule, bare 17.363 km2, omtrent på størrelse med Wales, mindre enn både Israel og Krugerparken.
Myntenheten i Swaziland heter Lilangeni, flertall Emalangeni. En Lilangeni tilsvarer en sør afrikansk Rand. Men mens randen er gangbar valuta i Swaziland, gjelder ikke det motsatte. Sørg for å få rand, ikke emalangeni som vekslepenger når du er i ferd med å forlate Swaziland.
Det er langt herfra til sjøen, men for den som vil gjenoppfriske gamle dykker-ferdigheter er det bare å sette seg i bilen. Vi kjørte den nevnte veien gjennom Swaziland, og benyttet anledningen til å besøke Mliliwane Nature Reserve. Mange av mine gjester har bodd på Reilley’s Rock Hilltop Lodge i Mliliwane viltreservat, og som dem var også vi godt fornøyde. Fredelige omgivelser, hyggelig service … og i skumringen mating av det nattdyret som afrikaanstalende kaller nattape, og engelsktalende ”bush-baby”. Ti-tolv stykker kom til etter hvert, og spiste banan med god appetitt. Ikke noe man opplever hver dag.
 Turen videre gikk via Jozini, og det siste stykket ut til kysten delvis gjennom sand. NB: Ikke mulig å komme helt fram uten firehjulsdrift … og slett ikke tilbake igjen. Den siste veibiten til Thonga Beach Lodge er en bratt bakke nedover, som vi måtte krabbe oss opp igjen på på lavgir. Men alt er verdt turen; den rene, hvite stranden som Thonga ligger ved, strekker seg – med enkelte avbrudd – flere tusen kilometer nordover, inn i Mosambik.
Vi var fire stykker på denne turen, alle tidligere bosatt i Stavanger, nå andre steder i verden. På Thonga traff vi tre nordmenn på dykkerferie, alle bosatt i Stavanger nå, alle opprinnelig fra andre steder i Norge. Selvsagt mange felles kjente, Selvsagt? Ja, det er visst sant at verden er liten … og mindre og mindre blir den, jo mer vi reiser og flytter på oss.
Fakta: Flott strand, fin bading i ”rock pools” ved lavvann, god dykking – det lokale Nine Mile Reef skal være blant Sør-Afrikas beste – ingen internet-/mobiltelefon-forbindelse, men førsteklasses service, kjekke folk, sol, sand og 28 grader i Det Indiske Hav. Ingen temperaturgaranti, men dette var tross alt tidlig høst; mars her tilsvarer september i nord.
Three beautiful photos by Donna Scherer, Thonga Beach Lodge. Thanks for letting me use them!
Torsdag 10. Februar 2011
SOL - SOMMER – FERIE … OG JOBB
I motsetning til tidligere, hvor vi har foretatt en lang biltur om vinteren – juni, juli, august – foregikk årets reise i januar, midtsommers. Hjemme igjen etter 12 døgn, hadde vi kjørt tett på 5000 kilometer.
Januar er også midt i den travleste feriesesongen, og det ble nødvendig å ta det litt på sparket når det gjaldt overnattinger; de vi kjente og ville brukt, hadde fullt belegg. Dermed fikk vi bekreftet hvorfor vi ikke benytter 3-stjerners overnattingssteder for gjestene våre her nede. Detaljer overflødige, det er nok å vite at stjernene sitter litt løsere her omkring, enn det man kanskje er vant til fra andre steder.
Denne gangen var vi i Knysna i 6 dager, og fikk blant annet anledning til båtturer på lagunen. Vi savner sjøen, så dette var herlig! Vi bodde hos venner på Thesen Islands, som er blitt et gedigent bolig-prosjekt, med flere hundre hus langs et omfattende nettverk av kunstige kanaler.
Inn- og utseiling til lagunen - Knysna Lagoon – går gjennom et smalt løp mellom to bratte nes, ”The Knysna Heads”. På det østlige ”hodet” ligger flotte boligområder, mens det vestlige er naturreservat.
På land var vi på et særdeles hyggelig kaffebesøk hos et norsk-kanadisk par (Stavanger / Montreal) ”i eksil”, som oss, men ikke like permanent. De har hatt ”vinter-hus” i Knysna i 8 år, det norske sommerhalvåret har de i N orge.
Ikke langt fra Knysna er det store skogsområder, delvis naturpark, med, blant mye annet, enorme, eldgamle yellow-wood trær, og mange muligheter til å gå eller sykle tur. Vannet i bekkene er som coca-cola å se til, på grunn av garvesyren fra trærne. Fremdeles blir det sagt at det streifer elefanter her, men ikke så mange som for 100 år siden. Vi møtte ingen.
Vi fikk også med oss korte besøk hos venner i Cape Town (hvis du kan kalle folk som drar deg med en tidlig søndagsmorgen for å svømme i femten-seksten graders sjøvann, for venner) og i Vindistriktet, før turen gikk hjemover via en omvei gjennom den vestlige delen av landet … lange distanser, timevis uten bebyggelse, 10-15-20 kilometer uten en eneste sving, bare svakt bølgende opp og ned. Spesielt lys og fantastisk natur. Og enkelte ”perler” innimellom: Overnattingssteder med - for eksempel - duftende frangipani-blomster flytende i vasken på badet, nydelige værelser, god mat og topp service!
Det har vært uvanlig mye regn i Sør Afrika denne sesongen, flere elver har gått over sine bredder og forårsaket store skader på mennesker og på avling. Vi kjørte langs landets største elv, Orange River, og så skadene på druemarkene ved Upington og Kakamas på nært hold. Vinranker i vann til langt oppå stammen, ødelagt for alltid. Vi tok turen innom i nasjonalparken Augrabies Falls, og fikk oppleve fossen på sitt mest fantastiske. Den er normalt bare en liten bekk nederst i en fjellkløft. Nå var det frådende vannmasser og sperringer der man vanligvis kunne spasere. Helst skulle man hatt paraply, mange gikk i regntøy.
Etter turen til fossen, tilbake på hovedveien N14, skulle vi fulgt den til Upington, men broen over Orange var stengt av vannmassene. I stedet ble det en omvei fra Kakamas, 50-60 km. grusvei på sydsiden av elven, og inn til Upington over en bro som ennå var over vann. Så vidt.
Med alt dette vannet på alle kanter, var det rart å tenke på at bare 500 kilometer syd for Upington, i Beaufort West, var det alvorlig vannmangel. Folk som skulle dit fra andre, mindre uttørkede steder, ble oppfordret til å ta med og donere minst en femliterkanne vann. Som det heter her: ”South Africa, a whole world in one country”. Tørke her og flom der.
Barnehagen NCELULWAZI: Nå er bygningsmaterialer innkjøpt, og førskolelærer Zipho og Penreach er blitt enige om en person som kan ta seg av utbedringsarbeidet, for en rimelig sum. Dette skjer i løpet av de første ukene. Dessuten har de som har gitt penger til barnehagen støttet mitt forslag om å bruke noen av pengene til å betale for Ziphos utdannelse på Penreach. Både Zipho og Penreach er svært takknemlige! Når alt er klart drar vi ut igjen og hilser på ungene. Og tar flere bilder. Følg med!
Dette er en "leopard-skilpadde"; navnet har den fått på grunn av mønsteret på skallet. Denne er forholdsvis stor, så den er nok en del år gammel. Veldig spennende, siden det er sjelden vi ser dem i hagen vår.
- men nå har den løpt sin vei!
PANORAMARUTEN - og safari
Selv så lite som ett døgn i Thornybush føles som man har et godt avbrekk fra sivilisasjonen. Denne gangen så vi også alle ”Big Five”, men mer neshorn enn forrige tur i bushen. Vi traff på både de hvite, som er vanligst, og de svarte, som vi svært sjelden ser. Begge typene er grå.... De hvite spiser gress, de har en bred munn (”wide” – som er blitt til ”white”) og konturen viser at de bøyer hodet. Som regel har det hvite neshornet ungen foran seg. De svarte (så vidt meg bekjent kalles de det kun som kontrast til de ”hvite”) spiser blader og har en nebb-formet munn; hodet løftes opp. Ungen ser man vanligvis bak moren.
I det siste har det vært en fouroligende økning i krypskyting av neshorn. De flotte dyrene er i ferd med å bli utryddet fordi kinesere anser oppmalt horn for potensfremmende. En historie fra lokalavisen nylig gir en illustrasjon av hvor mye et slikt horn er verd. En mann fant et neshorn-horn i veikanten i Krugerparken forleden. Han ringte hjem og sa han sto og tittet på 500.000 Rand (ca 450.000 kr) Det viste seg at salgsprisen i Kina er omtrent fem ganger så høy. Sykt! NB! Det viste seg at akkurat dette hornet var falt av som et resultat av slåssing mellom to hann-neshorn.
På vei hjem tok vi det som på turistspråket kalles ”Panorama-ruten”, langs Blyde River Canyon. Utsiktspunktene og fossefallene er mange; de meste kjente er ”The Three Rondavels” og ”God’s Window”. Nydelig klart vær og virkelig panorama sist onsdag. En stopp på Harrie’s Pancakes i Graskop er et ”must”. Også shopping i Delagoa souvenir-butikk ved siden av, er en attraksjon. De fører flotte varer fra hele det sørlige Afrika.
I "hagen" vår på Eden har vi for tiden masse små impala-babyer, "bambier" til jul.
Barnehagen NCELULWAZI: Zipho har funnet noen som kan utbedre skolebygningen! For tiden er det juleferie og sommerferie her. Vi tar fatt i saken igjen etter fellesferien.
Mandag 22. November 2010
SAFARI – IGJEN
Vi benytter alle muligheter, så da vi hadde besøk av søster og svoger, var vi alle fire på safari i Krugerparken i tre dager. Luksuriøs lodge, god mat og drikke og fantastiske safari-opplevelser.
Det har blitt en del turer i bushen etterhvert, og mange lurer på om vi ikke blir lei av å se disse dyrene. Det blir vi ikke! Hver eneste gang opplever vi noe vi ikke har vært med på før. Denne gangen hadde vi nærkontakt med en ung fantastisk flott leopard, som ikke var affisert av safari-bilen i det hele tatt. Dessuten hadde vi to hannløver, brødre, rett ved oss i en halvtimes tid. De hadde et godt øye til en stor bøffelflokk omtrent 100 meter unna. Da vi forflyttet oss til bøflene, så vi at de ”lå i leir”; kalvene i midten og de voksne beskyttende rundt. Tydelig oppmerksomme på løvene.
Og elefanter! Hver dag, enkeltvis og i tildels store familiegrupper. På vei ut fra lodgen, i vår egen bil, kom vi overraskende på en enslig  elefant, som ble mektig irritert, blåste i snabelen og nærmet seg faretruende. I alle fall som vi oppfattet det. Kanskje den bare skulle si adjø og velkommen tilbake.
PS Den kjekke safari-guiden vår heter Dennis.
På tirsdag skal vi også besøke en lodge, denne gangen i Thornybush Game Reserve. Et mindre reservat, men med alle ”The Big Five” og med mange safari-lodger med varierende pris og standard.
Lørdag 20.11.2010
Litt reklame for ELEPHANT WHISPERS ved Hazyview, et sted som gir anledning til nærkontakt med elefanter.
Vi var der sist søndag. Disse mektige dyrene er vant til kontakt med mennesker. Generelt sett er jeg ingen tilhenger av slike opplegg med fremvisning av ”tamme” dyr. Alle dyr som hører til i naturen burde få leve der, men for disse elefantenes vedkommende ville det vært snakk om å dø, heller enn å leve.
Alle som har vært i Krugerparken har sett at den har for mange elefanter. Kapasiteten blir sagt å være 8.000 dyr, mens det i dag er mer enn dobbelt så mange. Elefantene på Elephant Whispers kommer fra reservater som driver planlagt reduksjon av bestanden av elefanter. Disse ble reddet da de var unge, av en organisasjon som heter Elephants for Africa Forever (EFAF). Så langt vi kunne se, blir de behandlet godt. De læres opp ved hjelp av belønning og blir ikke mishandlet.
Og hvem ville tro at elefanten kan kjenne en mygg lande - på elefanthuden?
Mandag 8. november 2010
Det er forsommer i Sør Afrika, og vi har fått regn igjen. At jeg, født og oppvokst i Stavanger, noengang skulle bli glad for regn, er utrolig. Men etter fire tørre måneder, er regnet helt nødvendig. Dyrene på Eden trives, impala-lammene kommer snart, og livet er godt for mennesker og dyr.
Jacaranda-trærne sto i full blomst da jeg kom fra Norge. De blomstrer på bar gren, i vårt område fra begynnelsen av oktober. I Pretoria, som kalles jacaranda-byen, er de på sitt vakreste akkurat nå. Langs hele 500 km av Pretorias gater er det blått-i-blått av jacarandablomster for tiden. De faller på bakken og gatene blir vanvidds-blå.
Disse trærne er innført fra Sør Amerika, og de trives så godt i klimaet i Sør Afrika at det nå er forbudt å plante dem her i ”The Lowveld”. De tar over landskaps¬bildet totalt og formerer seg i stort tempo, iblant til fortrengsel for opprinnelig vegetasjon. Bildet ble tatt noen uker for sent og det gjengir ikke inntrykket disse trærne gir i naturen.
Det jobbes med å finne noen som kan utbedre bygningen på barnehagen, Ncelulwazi. Ting Tar Tid i Afrika, også i Sør Afrika.
Hjemme igjen etter 3 uker borte, først vidunderlige Cape Town i en uke, deretter i høstlige Stavanger i nesten 2. I Stavanger hadde vi alt fra rekord-nedbør til aldeles nydelig høstvær. Hjemkomst på mandag til over 40 grader, som en bakerovn. Heldigvis er temperaturen mer normal nå.
Dette
brevet kom, via Penreach, fra Zipho, læreren på skolen "vår" i dag.
Jeg har fått gledelig beskjed fra andre tidligere kolleger om at også de ønsker å hjelpe skolen. Monica, fra velferdskomiteen på Statfjord C, ringte meg i Stavanger på søndag. De ønsker å gi 10.000 kr til skolen! På vegne av Zipho, Penreach, barn og foreldre: TUSEN TAKK!! Nå må vi finne noen som kan utbedre selve skolebygningen, slik at det blir levelig der til vinteren.
Onsdag 15.09.10
Denne e-mailen mottok jeg i dag - og den taler for seg selv:
Dear Brit and your wonderful colleagues
Thank you for organizing this handover of items bought out of the kind donation from your Norwegian colleagues who work on an oil rig in the North Sea. We realize that the money was collected during World Cup festivities and even with all the joy that the festivities bring, you have proved that there are people that are still mindful and care about those less fortunate in the world, especially needy children in South Africa.
We were delighted to share this occasion with you and thank you all for involving Penreach and Thuli Mnisi who is the Manager of the Penreach Pre-School Programme. Thank you for allowing us the privilege of identifying a school that truly is in need. Your wonderful donation will go a long way to making the lives of these little children brighter. Your passion to share with those less fortunate strengthens our motivation to continue making a difference in the schools where we intervene.
We wish you everything you wish for yourselves in the future! Please feel free to visit us when ever you are in the area.
Kindest regards!
Charlotte
Charlotte Ngobe
Acting CEO
Penreach
P O Box 2835
Nelspruit
1200
013 758 9092
Torsdag 9. september 2010
En stor takk til eks-kolleger på Gullfaks A for mega-generøs donasjon på 13.350 kr.
I forbindelse med fotball-VM arrangerte Gullfaks A, med Aagot som primus motor, en sørafrikansk aften, der T-skjorter, caps og lignende fra Sør Afrika ble auksjonert bort. Givergleden var overveldende! Jeg fikk i oppdrag å finne en verdig
mottaker. Penryn, en av de private skolene ved Nelspruit, har en
avdeling, Penreach, som jobber med å utdanne lærere på små skoler i de
svarte områdene.
I samarbeid med de flotte damene som jobber der, fant vi en liten barnehage/førskole med 25 barn, ca 170 km herfra og virkelig ”på landet”. Kyr vandrer i veien, geiter går og gnager i veikanten og folk bor i skur og hytter og små hus, snekret ihop av det de har klart å få fatt i. Skolebygget er et reisverk av stokker, veggene ujevne plankebord med gliper imellom, taket av bølgeblikk. På spørsmål om noen av ungene kanskje hadde en far som var snekker, svarte de at dette var det mødrene som hadde gjort. Og noen bestemødre. Kvinnene ... som alltid tar seg av det meste av det viktigste ellers, i Afrika.
De hadde ingenting på denne skolen. Vi hadde blant annet kjøpt 6 bord, lave nok til at smårollinger på 3-4 kunne sitte ved dem, et stort gulvteppe, puter, pledd, ”riktige” leker samt noe administrasjons-materiell for læreren. Vi kjørte ut i dag, og hadde i tillegg med oss mat og frukt. Alle spiste med stor appetitt – bortsett fra noen guttunger som hadde det for travelt utenfor, med de to leke-motorsyklene. Ingen av jentene viste interesse for dem.
Hvis givergleden var stor, så skal giverne vite at takknemligheten var enorm. Det var en del mødre og bestemødre med på ”overleverings-seremonien”, men store barneøyne sa mest. Ungene er mellom 2 og 5 år, og prisen for å ha et barn her 5 dager i uken er ca. 35 kroner pr. måned.
Læreren tar imot 25 barn, hun er 22 år, og deltar på Penreach’s program, slik at hun kommer til Nelspruit for å delta på samlinger. I tillegg til dette, jobber hun med skole selv, med å ta ”matric”, som tilsvarer norsk artium. Klarer hun dette, og skaffer seg en del andre kvalifikasjoner i tillegg, kan hun bli registrert som lærer, og få offentlig støtte. Foreløpig klarer hun seg uten, og på spørsmål om hvordan hun kunne overleve på kanskje 1000 rand/850 kroner i måneden – det var ikke alle foreldrene som hadde råd til å betale hver måned - var det ingen som hadde et skikkelig svar.
A walk in the park (på Eden):
Våren har kommet! Det har vært en spesielt kald vinter her, men nå er det heldigvis varmt og godt igjen. Den botaniske foreningen i Nelspruit var på besøk på en clivia-farm i helgen - og jeg fikk være med. Jeg husker godt disse blomstene fra min mors blomsterpotter, men dette er noe annet! Fargevariasjonen er enorm og forholdene her er de helt rette for clivia, som er av amaryllis-familien. De har sin opprinnelse i det
sørlige Afrika.
Trærne hos oss bugner av tre-orkidéer for tiden. De har jeg hengt opp, og de blomstrer villig nå tidlig vår. Nydelige i vase er de også.
28.08.10
Lunch i "township"
Denne uken var vi invitert til jazz og lunch i en såkalt "township" i nærheten av Nelspruit. Fremdeles er det slik i Sør Afrika, at det finnes steder vi hvite normalt ikke besøker. Heldigvis er forholdene i ferd med å forandre seg, og vi hadde en fabelaktig dag! God mat, dans og skikkelig stemning! Og så møtte vi Nitto der, en ung, entusiastisk entreprenør. Han tar gjester med seg inn i disse områdene, som ligger langt utenfor de vanlige turistløypene.
Tirsdag 17. august 2010
 Det er vinter her, men ikke fargeløst, grått og trist av den grunn. Mange av de mest fargerike blomstene finner vi på denne tiden av året. Korall-treet, Erythrina, blomstrer på bar gren om vinteren, og er kraftige fargeklatter i bushen i vår del av verden.
Bougainvillaen, som er importert fra Sør Amerika, men finnes overalt her (også i en potte hos oss) er på sitt vakreste nå.
Det samme gjelder orkidéene i potter rundt omkring.
Onsdag 3. august 2010
Veldig kjekt med besøk fra Stavanger, av to par som er på tur i det sørlige Afrika. Venner fra 70-tallet, alle fire – og første gang i Afrika! De har tilbragt en uke i Cape, en uke på tur gjennom Zululand, Swaziland og safari ved Krugerparken;  nå er de i Victoria Falls.
Det går direkte-fly fra Nelspruit (som i disse dager forandrer navn til Mbombela, hvis ikke de som vil beholde det gamle navnet klarer å forhindre forandringen i siste liten), til Livingstone i Zambia. Derfra er det en kjapp tur over Zambezi-elven, grensestasjonen ligger på broen, til byen Victoria Falls. Det er greit å slippe turen via Johannesburg for å komme til den fantastiske fossen. På lokalspråket heter den Mosi-oa-Tunya (røyken som tordner)
1. august 2010 - den første dagen i den siste vintermåneden
”Antother shit day in Africa” pleier vi si – med et smil. Selv om vinteren skinner stort sett solen her, men det kan bli skikkelig kaldt. Det har vel de fleste registrert indirekte under fotball VM. Her nord i Sør Afrika har vi et sub-tropisk klima, typisk er det tørt og med skyfri himmel om vinteren, mens det er varmt med høy luftfuktighet om sommeren. Regnet kommer som regel i form av kraftige tordenbyger ettermiddag/kveld.
I dag er det nydelig her, litt kjølig (20 grader) med en lett vind. Minimums-temperaturen i natt var 11 grader.
Vi bor på et natur-reservat, Eden Nature Reserve, på ca 8.000 mål. På eiendommen har vi diverse antiloper, sebra, giraff, vortesvin og andre ville dyr. Vi har ikke ”The Big Five”, så det å jogge eller å gå tur er helt ufarlig. Vi er 23 eiere, som hver har 10 mål rundt sitt hus. Resten av reservatet eies i fellesskap.
En av giraffene våre har akkurat fått baby, et helt perfekt lite giraffbarn.
Og i dag venter vi gjester. Fra Stavanger!!
29.07.2010.:
Ettersom
det vi har kalt "Nyheter" har hatt en tendens til å bli nokså gamle
nyheter, vil vi forsøke å gjøre det bedre med litt uformell blogging.
Vi
kommer til å legge inn litt av det som skjer her, både på turist- og
hjemmefronten. Spesielle tilbud vil også bli lagt inn her, men hovedkonseptet vil fremdeles være at enhver reise som arrangeres gjennom A4U er unik og skreddersydd.
Blog'en vil kun bli lagt inn på norsk, i alle fall
foreløpig. Så får vi heller forsøke å oppdatere den engelske versjonen, som fremdeles blir kalt "News", litt oftere.
Kommentarer på e-post mottas med takk.
Velkommen på safari:
Dette
tok jeg i Krugerparken 10. juli på vei til Hamilton's Tented Camp.
Bildet viser bare noen få av en stor flokk. Alt tyder på at det er for
mange elefanter i Krugerparken. Overbefolkning er et problem, men ingen
har visst blitt enige om hva som kan gjøres med det.
Dette var bare en snartur, vi reiste hjem neste dag. Her sier staben på Hamilton's farvel og velkommen tilbake:
Som nevnt er hovedkonseptet fortsatt "skreddersøm", men her er et eksempel på noe "ferdigsydd". Bakgrunnen for dette er at det nå er vinter og lavsesong og lettere å forhandle frem gode priser.
CAPE TOWN / PANORAMARUTEN / KRUGERPARKEN
3 NETTER CAPE MILNER HOTEL, CAPE TOWN
4-stjerners byhotell
Frokost
Transfer flyplass hotell og retur
Halvdags city tour
2 NETTER HIGHGROVE HOUSE, VED WHITE RIVER
5-stjerners ”country lodge“
Frokost og 3-retters gourmet-middag
2 NETTER HAMILTON’S TENTED CAMP, KRUGERPARKEN
5-stjerners safari-lodge
Alle måltider, safari morgen og kveld
LEIBIL GRUPPE C FRA ANKOMST KRUGER MPUMALANGA, NELSPRUIT TIL AVREISE SAMME FLYPLASS, 4 dager
Pris pr. Person i dobbeltrom: ZAR 10,350 (NOK 8.800,-) basert på min. 2 personer
Enkeltromstillegg: ZAR 3,500 (NOK 2.980,-)
I tillegg kommer flybilletter til Cape Town, Cape Town – Kruger Mpumalanga, Nelspruit og fra Nelspruit.
Pakken kan utvides med et par dager i vindistriktet, med leiebil, evt. utflukter, i Cape Town.
Prisen er gyldig til 30. september og er avhengig av plass på hotellene ved bestilling.
Kontakt oss for booking og mer informasjon
04.04.09
Tilbakemelding mottatt i dag:
"Først en totalvurdering av opplegget. Den mest treffende karakter er: Særdeles bra!!!!!! Passende opplegg i Cape Town hvor alt fungerte meget bra. Kjempesentralt valg av hotel både der og i vindistriktet. Meget effektivt opplegg. Vi fikk med oss svært mye på få dager. Alt gikk på skinner!!
Vi har problemer med å finne superlativer som er dekkende for Rovos Rail!! Noen kroner kostet det jo men en opplevelse som det ikke finnes maken til. Første kvelden hjemme så vi foresten innslag fra Rovos Rail i Norsk TV. Verdt hver en krone!!! Profesjonell mottagelse og opplegg i Pretoria med suveren guide!! Udmerket hotell. Over alt rimelig og god mat og blid forekommende betjening.
Så til safarien. Jeg tror denne Lodgen er den beste i dette reservatet. Våre "jegere" syntes å være noen av de beste til å spore dyrene. Vi så alle de "5 store" 2 ganger!!!!! pluss masse andre dyr. Topp karakter. Så til Pretoria/Johannesburg igjen. Enda mere fantastisk hotell!! Flyturen til Vic.Falls uten problemer. 50 års flom i Zambezi/Vic Falls!!! Hotellet må bare oppleves. Følte oss satt tilbake til "de gode gamle dager" med topp service og hyggelig betjening. Helikopterturen var bare fantastisk da det var vanskelig å få god nok oversikt p.g.a den volsomme vannføringen ved spasertur langst fossen!! Vi gikk over til Zambia og tok drosje til Livingstone, bare 20 US Dollar/pr person i endagsvisum. Ingen problemer. Visum inn i Zimbabwe kostet foresten bare 30 Us Dollar pr. person. Artig tur på Zambezi. Udmerket vær under hele turen. 3 dråper regn i Kimberley.
Vi har problemer med å finne noe som helst negativt å si om opplegget!!! Bruk oss gjerne som referanse!! Dette opplegget vil vi anbefale til våre venner i Trondheim/Norge!!!"
08.09.08
ÅRETS TUR NELSPRUIT-CAPE OG RETUR
Vi benytter et par uker i lavsesongen - juni-august - hvert år til å kjøre og se på forskjellige steder og aktiviter som inngår/kan inngå i tilbudet fra A4U. Årets tur ble på 5200 km., tok 15 dager og omfattet 11 forskjellige overnattingssteder, pluss et antall som vi bare besøkte, uten å overnatte. 
Selv om vi har gjort dette flere ganger før, finner vi hvert år noe nytt. Et av høydepunktene i år var kjøreturen gjennom tre fjellpass - Prince Alfred, Montagu Pass og Swartberg - det ene flottere og mer imponerende enn det andre. Alle disse nede i sydvest. Lenger nord, i Rooiberg (de røde fjellene) kan du gå til fots, eller ri, i vakker natur.
Flere landsbyer er etterhvert etablert som turistattraksjoner i seg selv. Arniston, Elim, Pringle Bay, Montague, Prince Albert - helt tilfeldig nevnt. Det finnes mange, mange andre, både godt kjente og ennå ukjente. Nesten over alt så vi den samme trenden, at stadig flere av de allerede gode, attraktive overnattingsstedene nå tilbyr - i tillegg til overnatting, avslapping i fredelige omgivelser, god mat, diverse opplevelser - massasje og skjønnhetsbehandling i egne Spa.
Konklusjonen må bli at tilbudet er enormt. Vi kunne godt brukt dobbelt så mange dager og kjørt dobbelt så langt, uten å ha fått med oss halvparten. Til de mange som henvender seg til A4U med planer om den typiske to ukers turen: Cape/vindistriktet/Garden route, pluss safari: Det er en god start, to uker kan gi en rett så god smakebit, men Sør-Afrika er stort, og har mye, mye mer å by på. Og enda er ikke nabolandene nevnt. Tidligere i år var vi en tur i Pemba, helt nord i Mosambik, og øyene utenfor. Så absolutt en reise verdt. Ta kontakt, så får du høre mer.
25.05.08
Xenofobi: Fremmedhat; stygge ord i seg selv. Ord i nyhetene her hver dag, hele dagen. Ikke mindre stygt er det som ligger under. Mange drept og tusenvis av utlendinger, de fleste fra Zimbabwe og Mosambik, på vei tilbake dit de kom fra.
Vi har allerede fått telefoner fra Norge, fra folk som lurer på hvordan det går med oss, og vi har også snakket om dette med gjester som kommer hit senere i år. Svaret til alle er at, som med den generelle kriminaliteten skjer nesten alt - i dette tilfellet absolutt alt - i ”townships” og andre områder, overbefolket av fattige og i stor grad arbeidsløse mennesker. Hadde vi ikke fulgt med i nyhetene, ville vi ikke merket noe som helst.
Men, som i enhver krise fører noe galt til noe godt. Det store flertallet sørafrikanere er like sjokkert og opprørt over det som skjer, som all verdens TV-tittere. Sannsynligvis mer opprørt. Og etterhvert blir det mer og mer klart at ordet ”xenofobi” bør byttes ut med ”kriminalitet”. Mange tusen har marsjert i gatene i Johannesburg, i protest mot denne kriminaliteten og disse forbryterne, mange av dem ”unge menn, enten arbeidsløse eller for late til å gå på skolen”. Dette uttalt av en av de lokale lederne i Khayelitsha, et av de berørte (fattige) områdene ved Cape Town. De som protesterer i Johannesburg vil gjøre dette klart, og samtidig gi et annet bilde av Sør Afrika og sørafrikanere. Et sannere bilde.
De underliggende fakta skal allikevel ikke underslås: Millioner sørafrikanere forblir fattige, mens et lite fåtall såkalte ”fat cats” - opportunister med det rette kontaktnettet - blir stadig feitere. En stadig større avstand mellom rike og fattige, som Desmond Tutu advarte mot allerede for fire år siden. Drømmen - løftene - om et bedre liv for alle er ikke blitt til virkelighet. Store forandringer må til, også innen politikken. Det må skaffes mange tusen nye arbeidsplasser. Og her er det turistindustrien kommer inn for fullt. Det er stor enighet om at dette er ett av de viktigste - kanskje det viktigste - området når det gjelder å gi arbeid til et stort antall mennesker. Og for oss og gjestene våre går alt som normalt. Generelle regler gjelder her som for turister over alt i verden: Vær forsiktig, vit hvor du går og hva du gjør. Og husk, her i Sør Afrika, kanskje mer enn de fleste andre steder: Smil og du får et smil igjen. Et stort smil!
|
webworld.no